Harald
Harald er en av Oslos siste uteliggere og byoriginaler.
Jeg møtte ham ved Frogner plass i dag, og slo av en prat.
Han har nå vurdert meg gjennom noen år,
og har kommet fram til at han i seg selv har forstått at jeg ikke er farlig
Så nå har jeg fått lov til å dele litt av tankene hans med dere.
Avtalen var at jeg ikke definerte ham og skriver noe på papir,
for det ødelegger så mange trær.
Han vill at det jeg skriver skal være en monolog
uten at jeg blandet meg inn i hans tanker.
Den skulle skrives på riksmål "for det snakker jeg selv".
Her er hans egen historie i sitt eget sprog etter min hukommelse:
"Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt. Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg vurderer å låne en av båtene i Bestumkilen for å komme meg til Afrikam ettersom drømmen er å flytte dit for å dyrke grønsaker. Jeg er vegetarianer og elsker på høsten å se på alle de gale folkene på Frogner - der de stresser rundt og ikke har bæreposer.
Dessuten er jeg sånn bort i mot avholdsmann. Sølvmynter er egentlig noe dritt, men mynter med hull i er ok. Det er grunnen til at jeg får meg noen penger en sjelden gang, men jeg er ikke en tigger.
Når jeg titter gjennom mynthullet får jeg et litt smalere og enklere perspektiv på verden.
Jeg må også fortelle dere at det er gull som gjelder, og når vi spiser gullrøtter går gullet rett til hjertene våre. Det store spørsmålet i dag er om det ikke er mere sunt å ha en bærepose med frukt på hode -
slik at vitaminene går rett til hjem, altså til hjernen.
Alderen min er førtiellveår minus det siste eller kvadratroten til alt vondt.
Men nå er det nok prat for en måneds tid. Hva heter du?".
Sa han og lukket seg inne i seg selv.
Å få fotografere Harald når han vet det, liker han ikke, men denne gangen var det ok at jeg tok tre bilder av han om jeg lovet at to av dem ble ufokusert. Så av respekt for ham gjorde jeg selvfølgelig det. Harald er alltid like smilende og blid og sa at neste gang vi møtes skal jeg spandere en kopp skikkelig kaffe på ham, men ikke nå. Jeg opplever at han ser mer og mer sliten ut for hver gang vi møtes og jeg håper han overlever vinteren og at jeg treffer ham igjen neste vår.
virkeligheten akkurat nå.
Jeg møtte ham ved Frogner plass i dag, og slo av en prat.
Han har nå vurdert meg gjennom noen år,
og har kommet fram til at han i seg selv har forstått at jeg ikke er farlig
Så nå har jeg fått lov til å dele litt av tankene hans med dere.
Avtalen var at jeg ikke definerte ham og skriver noe på papir,
for det ødelegger så mange trær.
Han vill at det jeg skriver skal være en monolog
uten at jeg blandet meg inn i hans tanker.
Den skulle skrives på riksmål "for det snakker jeg selv".
Her er hans egen historie i sitt eget sprog etter min hukommelse:
"Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt. Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg vurderer å låne en av båtene i Bestumkilen for å komme meg til Afrikam ettersom drømmen er å flytte dit for å dyrke grønsaker. Jeg er vegetarianer og elsker på høsten å se på alle de gale folkene på Frogner - der de stresser rundt og ikke har bæreposer.
Dessuten er jeg sånn bort i mot avholdsmann. Sølvmynter er egentlig noe dritt, men mynter med hull i er ok. Det er grunnen til at jeg får meg noen penger en sjelden gang, men jeg er ikke en tigger.
Når jeg titter gjennom mynthullet får jeg et litt smalere og enklere perspektiv på verden.
Jeg må også fortelle dere at det er gull som gjelder, og når vi spiser gullrøtter går gullet rett til hjertene våre. Det store spørsmålet i dag er om det ikke er mere sunt å ha en bærepose med frukt på hode -
slik at vitaminene går rett til hjem, altså til hjernen.
Alderen min er førtiellveår minus det siste eller kvadratroten til alt vondt.
Men nå er det nok prat for en måneds tid. Hva heter du?".
Sa han og lukket seg inne i seg selv.
Å få fotografere Harald når han vet det, liker han ikke, men denne gangen var det ok at jeg tok tre bilder av han om jeg lovet at to av dem ble ufokusert. Så av respekt for ham gjorde jeg selvfølgelig det. Harald er alltid like smilende og blid og sa at neste gang vi møtes skal jeg spandere en kopp skikkelig kaffe på ham, men ikke nå. Jeg opplever at han ser mer og mer sliten ut for hver gang vi møtes og jeg håper han overlever vinteren og at jeg treffer ham igjen neste vår.
15 april 2012
En regnfull dag i Tigerstaden
Harald er på plass. Jeg spurte om han ville ha en kaffe, men det var for tidlig på året sa han.
Jeg synes han ser mer og mer sliten ut nå, i dag ble jeg bekymret. Jeg ble egoist og tenkte på meg selv, hvorfor det ikke var jeg som satt der og tigde. Det kunne ha vært sånn om ting hadde gått ennå værre, eller jeg kunne ha dødd som et heroinvra for eksempel. Mye, ikke alt, er tilfeldigheter. Så det jeg kan gjøre er å fokusere virkeligheten.
Jeg har sett han mange ganger når jeg har vært ute på tur, og jeg har alltid lurt på hvem han er, så det var artig å finne denne historien på bloggen din!
SvarSlettHar han noen gang fortalt deg hvor lenge han har holdt til på Bygdøy og Frogner? På radioen i dag var det et program om en uteligger på Blindern som hoppet av studiene i 70-årene, han har visst holdt til på Blindern frem til 2006, men så ble han borte. Alltid lurt litt på om det er samme person
Hei, beklager men har ikke sett posten før nå!
SvarSlettNei dette er ikke samme mannen,,, han du tenkte på er på et pleiehjem og det er ganske mye støy rundt ham og kropsvask etc...
Harald vet jeg ingen ting mer enn det jeg skriver... er et under at han er i live!
Ser han stadig vekk i nabolaget på Frogner. Har gjort det i mange år. Alltid lurt på hvorfor ikke ansvarlige myndigheter tar tak i han. Han vet jo åpenbart ikke sitt eget beste, men det blir vel vanskelig når han absolutt ikke vil. Spørs om han blir så mye eldre, en iskald vinter og det kan fort være over for Harald...
SvarSlettSer han stadig vekk i nabolaget på Frogner. Har gjort det i mange år. Alltid lurt på hvorfor ikke ansvarlige myndigheter tar tak i han. Han vet jo åpenbart ikke sitt eget beste, men det blir vel vanskelig når han absolutt ikke vil. Spørs om han blir så mye eldre, en iskald vinter og det kan fort være over for Harald...
SvarSlettMå vi bli kvitt alt vi ikke "liker" å se? Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe, han har han fri vilje til å ville leve sånn! men hvor lenge? Jeg er like forundret hver gang jeg ser ham fortsatt i live!
SvarSlettJeg kjenner historien til Harald i detalj - han har valgt sitt liv på denne måten i stedet for institusjon. Han har en virkelighetsbrist som han har lært seg å leve med. Tidligere hadde han kone og barn og bodde i en villa. Av utdanning er han gartner.
SvarSlettjeg kjente Harald godt i slutten av 70 tallet. jeg jobbet som sivilarbeider på Vinderen psykiatriske institutt og han var gartner. han hadde vært på loffen i Tyrkia da jeg ble kjent med han. vi bodde begge på gladheim et hybelhus på Holmenkollen . vi ble veldig godt kjent. en helt fantastisk fyr. vi malte lyttet på Santana og gikk turer innover Nordmarka. en helt normal fantastisk fyr! vi var på club7 dansa. etterhvert ble han forelska og traff ei nydelig dame. han flytta til Trondheim . da skiltes våre veier for godt
SvarSlettJeg har en polsk venn som har metalldetektor som hobby. en gang kom han over nesten 3 kilo med flatbanket norsk mynt begravd under ett tre her i byen. sett han selv flere ganger
SvarSlettJa, da var det ikke rart han banker mynt!
SlettJeg og to venner som har bodd i Oslo i 9 år har sett han flere ganger og laget våre egne historier om han. Vi har bare kalt han "ultraligger", som den ultimate uteliggeren, for han ser alltid ut som at han har stålkontroll. Vi har sett han nekte å ta i mot både mat og penger, det er utrolig. Nå så jeg han noen dager siden i Ilaparken, så jeg måtte prøve å Google nå for å se om noe info om han var tilgjengelig, og det var det visst. Tusen takk for dette!
SvarSlettJeg har også møtt han ved flere anledninger. Virker som han trives der han er. Liker å kakke steiner , men liker ikke kontanter og vil helst ha mynt. Tror han må være den eneste uteliggeren som helst ikke vil ha kontanter.
SvarSlettInteressant historie. Sett han i bybildet gjennom noen år selv. Hadde vært interessant med en oppdatering om han
SvarSlettSå Harald er mannen som jeg har sett sittende med en stein i hånda slående på asfalten. Mynten har jeg ikke sett, men å banke den ut er hensikten?
SvarSlettja det stemmer... men dette er utenfor vår verden....
SlettTakk for innlegget ditt Roger!
SvarSlettMøtte 2 fremmede på vei hjem ifra biblioteket i dag
Det siste var et hyggelig møte med Harald!
Han var i godt humør, virket frisk og kjapp i replikken
Det holdt visst med teppene han hadde for kulda på denne tiden av året for nattesøvnen utendørs. Han spurte hvor jeg var ifra og når jeg sa navnet på bygda kunne han huske at det var på Sørlandet, for der hadde han haiket forbi en gang for en god stund siden.
Av andre haiketurer kunne han nevne en haiketur til Teheran, hovedstaden i Iran. Snakket litt om kulda og klima, siden det er klimakonferanse i Glasgow nå om dagen- Snakket om polene som mister is og fossiler.. Deretter gikk samtalen over i historisk klima, at de har funnet fossiler av skog på Antarktis og via dette mot planten "Tromsøpalmen"
(CopyPaste ifra Wikipedia: en mangeårig urt i skjermplantefamilien. Den er svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.)
Han var også interessert i etymologi
En veldig trivelig kar
Tusen takk for all info om Harald! Jeg bor ved Skillebekk og har møtt Harald flere ganger, sist på Solli plass. Jeg har sett ham banke mynt også, uten å vite hvem han var. Siste gang jeg så ham snakket jeg litt med ham, og spurte bl a hvorfor han banket og slipte 5-kroninger mot asfalten. Svaret sa meg at dette var svært viktig for ham, men det ga ikke mening; det var mange usammenhengende setninger. Nå er det derimot lenge siden jeg har sett ham. Men et spørsmål: Er dette samme Harald som bodde i Uteliggerhytta Haralds Hytte på Grefsenkollen? https://ut.no/sted/142578/haralds-hytte
SvarSlett